Jeg er i midten av 20-årene, og har trent jevnlig siden jeg var veldig liten. Typisk treningsuke oppover har vært 4-5 fotballtreninger + 2 økter til med styrketrening/jogging. Har slitt mye med strekkskader oppover, og sluttet derfor med fotball for 2,5 år siden.
Våren 2015 kastet jeg meg spontant med på et halvmaraton, for utfordringens skyld. Uten å egentlig ha forberedt meg spesielt, men trent som vanlig. Altså ca 5 økter i uken, en mix av lett jogg og styrketrening. Det lengste jeg noen gang hadde løpt før dette var kanskje rundt 15 km. Dermed visste jeg ingenting om hvilken utgangsfart jeg burde holde, eller hvordan kroppen ville være, men det gikk ganske greit og tiden ble 1.40. Mestringsfølelsen var stor, og dette løpet gjorde meg virkelig bitt av basillen. Dermed meldte jeg meg på et nytt halvmaraton en mnd seinere. Dette var Bergen city maraton med en forholdsvis kupert løype. Jeg tangerte uansett 1.40, og den nye persen var 1.38.
Utover våren startet jeg med å føre treningsdagbok samtidig som jeg så meg ut neste løp, et halvmaraton oktober 2015. Månedene juli, august og september løpte jeg i gjennomsnitt ca 16-18 km pr uke, samtidig som jeg trente 2-3 ganger styrketrening. Med andre ord, nesten ingenting i forhold til mange andre her. Halvmaratonet i oktober gikk nok en gang bra, og jeg tok nok en ny pers 1.33.
Etter dette var det lett å sette seg et mål for 2016 om å komme under 1.30. Januar 2016 startet jeg derfor med å løpe til og fra jobb, og treningstimer pr uke var ca 4,5 t og 25 km pr uke. Treningen var ikke veldig strukturert, men trente slik dagsformen ville det. Målet om å komme under 1.30 ble innfridd allerede ved første halvmaraton i 2016, og resultatet var overraskende 1.28.15. Syntes nesten dette gikk for lett i og med at det var 8 mnd igjen av året. 4 halvmaraton og forbedring av tiden hver gang. Bergen city halvmaraton en mnd senere gikk ikke like bra, da jeg pådrog meg akutt runners knee i slutten av løpet. Karret meg til mål og inn på tiden 1.29. Ganske fornøyd, men skaden gjorde at jeg måtte kutte litt ned på asfaltløping, og det gikk nesten 2 mnd før jeg var tilbake i normal trening.
Visste ikke helt hva neste målsetting skulle være, så meldte meg på et 50 km langt fjelløp høsten 2016. Økte mengden i km og tid 2-3 måneder før løpet, til ca 7,5 timers trening og ca 35 km løping pr uke. Løpet var fantastisk, et slit uten sidestykke, men kom i mål på under 8,5 time.
Så ble det nytt år med nye muligheter. Jeg prøver nå å trene mer strukturert med rolige turer, intervalløkter, og styrketrening for å unngå skader. Ligger på i underkant av 30 km pr uke. Utfører intervalløkter på typisk 4-6x1000 m på asfalt og ligger da på en km tid på rundt 3.45, litt avhengig av stigning. Da er jeg så høyt i puls jeg klarer.
For å avrunde, jeg lurer litt om dere kan hjelpe meg med neste mål. Hva er realistisk? 1.25, 1.20? Når jeg treffer andre på løp osv. så føler jeg ofte at de løper/trener mye mer enn meg selv om jeg havner ganske likt som de på resultatlistene. Føler jo jeg gjør en grei treningsjobb, men kanskje at det er mye å gå på rent strukturmessig. Samtidig så vil jeg gjøre som i dag, kunne ta en uplanlagt/ustrukturert kose-joggetur med bikkja, uten å bli irritert dersom den vil stå i grøfta å lukte noen minutter. Tenkte å ta et nytt halvmaraton snart for å se hvordan formen er. Kanskje vurdere et hel maraton, men er redd for den mengden jeg må opp i rent asfalt- og skademessig.
Er det egentlig mulig å nå et mål på sub 1.20, med rundt 3 mil i uken?
Synspunkter mottas med takk
Kanskje jeg ikke fikk det frem, men jeg ligger ikke på 7,5 timer nå pr uke. Pleier å ligge rundt 5 timer, og som jeg fikk frem ca 25-30 km pr uke. Tror realistisk neste-mål da blir sub 1:25. 4:0 pr km kontra 4:11 som jeg hadde ved 1:28. 11 sekunder høres ikke 
