Pustemåte ved hardløping

INGEN vi gjentar INGEN har det rette svar på hva som er den riktige trening
Dagfinn
Innlegg: 16
Registrert: 18 jan 2010 23:16

Pustemåte ved hardløping

Legg innav Dagfinn » 25 feb 2015 22:35

Har løpt mye i mange år, men har i det siste begynt å legge merke til en noe "rar" og uforklarlig uvane jeg har fått: Når jeg har passert ca 80 prosent av løpshastighet begynner jeg å endre måten jeg puster ut på. Jeg lager nærmest en slags "trutmunn" (puste ut gjennom sammenpressede lepper) med resultat at kinnene blir blåst opp/bollekinn. Innimelllom går utpusten ut som en slags fresing. Hvis jeg bestemt tenker på uvanen klarer jeg imidlertid å skru over til en slags vanlig utpustmåte. Merker dette bare som et fenomen når pusten blir forsert ved hard løping. Har for øvrig ingen andre lungeproblemer (meg bekjent). Har noen andre vært borti lignende?

Roger
Innlegg: 138
Registrert: 19 jan 2010 09:14

Re: Pustemåte ved hardløping

Legg innav Roger » 06 mar 2015 08:53

Hei. Interessant og litt sært tema. Det liker jeg. Vi har alle våre måter å puste på ved ulike intensiteter. Ved løping bruker mange å følge rytmen i steget ved submaksimale belastninger, men går over til ukontrollert pesing når intensiteten blir høy, ofte når man kommer over anaerob terskel. Det du beskriver er at du begynner å presse ut lufta når du kommer over en viss intensitet (80% av løpshastighet...(?)). Du hindrer altså på en måte lufta å komme ut igjen av lungene. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette med at vi begynner å stønne og "hvine" i pusten når vi når maksimale nivåer. I min treningsbibel "Exercise physiology" av McArdle, Catch and Catch står det skrevet om nettopp dette fenomenet, og at det har en hensikt. Det som skjer når vi kniper igjen på utpust (enten ved å presse sammen leppene, eller ved å presse i sammen stemmebåndene) er at vi skaper et større trykk inne i lungene. Dette gjør at lungene "blåser seg litt opp". Når lungene blåses opp vil lungeblærene (alveolene) få en større kontaktflate mot de små blodårene (lungekapillærene) hvor gassutvekslingen skjer (der hvor O2 fra lungene går over til blodet, og CO2 går fra blodet over til lungene), og vil vil sørge for en så stor gassutveksling som mulig mellom alveoler og lungekapillærer (luft og blod).

Grunnen til at vi gjøre dette ved høy intensitet (over anaerob terskel) er at kroppen kjenner at den er i oksygenunderskudd og at det begynner å hope seg opp med laktat (H+) i blodet. Den vil da på alle mulige måter forsøke å øke tilførselen av O2 til kroppen.

Det som er litt rart er at denne ekstra "oppblåsingen" av lungene ikke har særlig effekt på oksygenopptaket fra lunger til blod. Det er som oftest ikke dette som er den begrensende faktoren hos normalt friske individer. Selv ved maksimale intensiteter måler man stort sett full oksygenmetning i arterielt blod (optimal gassutveksling). Den begrensende faktoren er hvor mye av det oksygenmetteblodet hjertet klarer å pumpe ut til de arbeidende musklene. Altså hjertets maksimale pumpekapasitet.

Jeg vil derfor tro at denne utpressingen av luft er en slags "sikkerhetsmekanisme" for å ihvertfall sikre at gassutvekslingnen mellom lunger og blod er optimal. På lik linje som hyperventilering også inntrer over anaerob terskel.

By the way: Hos lungesyke (KOLS-rammede) kan man ofte finne denne "hvesingen" på utpust også i hvile. Hos disse kan dette derimot ha en positiv effekt på gassutvekslingen da deres problem er nedsatt funksjon i gassutvekslingen mellom alveoler og kapillærer med lav oksygenmetning som en følge.

Var dette et tilfredsstillende svar?

__________________________________________

Mvh Roger Vestrum a.k.a. Land-distanseløperen
http://www.rogervestrum.blogspot.no

Oahoah
Innlegg: 43
Registrert: 16 apr 2015 19:14

Re: Pustemåte ved hardløping

Legg innav Oahoah » 16 apr 2015 19:59

Det kan absolutt være en ide å være bevisst på hvordan man puster når man løper. Selv puster jeg bevist inn på to skritt, og så utpust på de neste to skrittene (såkalt 2-2 pusting). Noen løper 2-3 (dvs pust inn på 2 skritt, og utpust på 3 skritt), noen 3-3 (jeg selv ved rolig økt).

Ved å være bevisst på pustingen, så opplever jeg selv en slags lett "meditasjon" når jeg løper... Og hvis jeg ikke lenger klarer å puste med innpust over 2 skritt (dvs begynner å gispe etter mer luft), så er det den beste indikasjon på at jeg jobber for høyt over terskel og umiddelbart må redusere tempoet for å unngå massiv syreoppbygging neste km og påfølgende "sprekk". Jeg legger merke til mye rar pusting når jeg løper konkurranse; de som gisper etter luft pleier som regel å ganske umiddelbart "slippe" (dvs klarer ikke å holde følge med meg).

Så mitt tips er å prøve å puste inn på 2 skritt (jeg puster inn på hvert av de to skrittene, altså to markante innåndinger), og så tømme luften i et kraftig utpust over de neste to skrittene. Husk å puste dypt i magen - lufta skal helt ned - ikke drive med hyperventilering øverst i lungene.


Gå tilbake til «Trening»

Hvem er online

Brukere i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest